Strømanalytikere tror ikke strømprisen fremover blir like høy som sist vinter. Men med mindre strømstøtte, er det ikke sikkert du som forbruker merker prisfallet.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Det er ikke sikkert folk flest ser noen stor nedgang i det de selv må betale. Nettleien har ikke blitt billigere. Men dette blir relativt mye billigere for staten, som ikke må ut med like mye i strømstøtte. Jeg tipper det kommer til å skille cirka 10 øre per kWh på fakturaen for et normalt forbruk sammenlignet med i fjor.
Det sier strømanalytiker i Volue, Tor Reier Lilleholt, til E24.
Han omtaler dette som en tydelig advarsel, og minner om at man må være forsiktig om man ikke vil ha seg en ubehagelig overraskelse i vinter.
De som imidlertid kommer til å merke størst forskjell fra i fjor er idrettslag og de som driver næringsbygg, som vil merke lavere regninger.
– Det vil bli en helt ny hverdag for de som ikke fikk strømstøtte i fjor, sier analytikeren.
Slik fungerer strømstøtten nå
Den gamle strømstøtten tok utgangspunkt i gjennomsnittsprisen i ditt prisområde i løpet av en måned. Staten dekket 90 prosent av den delen av gjennomsnittsprisen som oversteg 70 øre (uten mva.). Den nye strømstøtten beregnes ut fra prisen time for time. Nå skal staten dekke 90 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre (fremdeles uten mva.) til enhver tid.
– Enorme forskjeller i strømprisen
Men lenge før vinteren er i gang, er det store forskjeller på strømprisen internt i landet. Strømregningene var dobbelt så høye lengst sør i landet som i Oslo-området i september. Det viser bransjeorganisasjonen Fornybar Norges nye strømprisindeks.
Tross prisforskjellene, påpeker strømanalytikeren at strømprisen i Norge har vært unormal lav sammenlignet med resten av Europa i sommer og høst.
Norge er også en av de landene som har redusert energiforbruket minst etter krigens utbrudd i Ukraina.
– Da det kostet 1,2 kroner per kWh i Tyskland, lå prisene på 1 øre på Østlandet. Det er enorme forskjeller, men prisene vil dra seg oppover. Akkurat nå ligger det an til en pris på omtrent 1 krone per kWh på det kaldeste til vinteren. Det er vesentlig lavere enn hvor man startet i fjor, sier strømanalytikeren.
– Gassprisen påvirker ikke direkte
Han peker på at høsten i fjor var «ekstrem». Lilleholt får støtte fra Katinka Bogaard, strømanalytiker i Volt Power Analytics.
– Prisene forventes å stige noe opp mot vinteren, men langt unna til samme nivå som i fjor, sier Bogaard til E24.
Magasinfylling i Norge, gasspriser og gass på lager i Europa er tre viktige variabler som vil bidra til kraftprisenes videre ferd utover vinteren.
– Hvordan påvirker de økende gassprisene strømsituasjonen her hjemme?
– Det kan føre til høyere priser, men per i dag, gitt fyllingsgraden, påvirker ikke gassprisen de nordiske prisområdene direkte. I motsetning til det vi så i fjor da vi hadde lavere fyllingsgrad og betydelig høyere gasspriser på kontinentet.
Prismessig ligger vi mye bedre an i år enn i fjor grunnet kombinasjonen av mye vannkraft tilgjengelig i Norden, samt lavere gasspris, sier Bogaard.
Når gasslagrene er fulle, har de gass til to til tre måneder i en kald periode i Tyskland, presiserer hun.
– Det er priset mye risiko inn i dagens gasspris grunnet verdenssituasjonen. Om vi får en kald vinter over hele Europa, vil dette legge press på gasslagrene og vi vil dermed se et hopp i gassprisen. Men jevnt over med tanke på kraftsituasjonen, så ligger vi mye bedre an enn på samme tidspunkt i fjor.
Månedsvis med svak utvikling
Lilleholt mener på sin side at man skal tone ned risikopraten rundt en tøff vinter og hva dette vil gjøre med gassprisen.
– Den siste kabelen som ble ødelagt var også med på å drive opp risikofaktoren, men gasslagrene er helt fulle i Europa. Mye av LNG’en stopper ikke i Europa en gang, men dette vil trolig endre seg iløpet av vinteren. Vi kan jo like så godt få en mild vinter, sier Lilleholt.
– Prisene for vinteren har svingt mellom 60 og 45 euro per megawatt-time helt siden i februar i år. Det er 6–7 måneder med en svak utvikling, slår han fast.
Fulle magasiner
Bogaard understreker at magasinenes fyllingsgrad er en helt annen inn mot denne vinteren sammenlignet med i fjor. På Østlandet har dette direkte sammenheng med ekstremværet «Hans» som herjet i august.
NO1, som Østlandet omtales som, har 94 prosent fyllingsgrad i år, mot 79 prosent i fjor. NO5 har en fyllingsgrad på 93 prosent i år, mot 77 prosent i fjor. NO2 har 84 prosent fyllingsgrad. I fjor hadde Sørlandet 60 prosent på samme tidspunkt.
– Vi ligger mye bedre an, ikke bare internt i Norge, men også i hele Europa på grunn av lavere forbruk og stor vekst i fornybar produksjonskapasitet sammenlignet med i fjor.
Bogaard spår også at prisene sannsynligvis vil være mye flatere med mindre variasjon både rundt om i landet og i prisbildet igjennom dagen.
Men:
– Om det blir en kald vinter, kan vi se en presset situasjonen med tanke på pris i hele Sør-Norge. Men været er som alltid usikkert, spesielt når man ser så langt frem i tid.
Kilde: