Solenergi er egenberedskap

Det på tide å se på lokal energiforsyning — med solenergi eller andre typer teknologier — som en del av vår totalberedskap. Også i Nord-Norge.

Kronikk

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne uken ble store deler av Norge rammet av den verste stormen på mange år, da ekstremværet Amy traff. Ifølge alle prognoser kan vi bare kan forvente mer ekstremvær som Amy, i takt med effektene av klimaendringene blir stadig tydeligere.

De materielle ødeleggelsene etter Amy har vært store, og tusenvis av husholdninger har vært rammet av strømbrudd. På et tidspunkt var så mange som 124 000 uten strøm. For noen er et strømbrudd krevende og ubehagelig, mens det for andre er direkte kritisk. De fleste næringer er i dag også helt avhengige av sikker strømforsyning. Fra landbruket rapporteres det om at strømbruddene førte til at hverken elektriske melkemaskiner eller kommunikasjon fungerte. I forlengelsen truer dette også matsikkerheten.

Jeg har jobbet med forskning på solcellesystemer i Nord-Norge i over ti år. Det vanligste spørsmålet jeg har fått er om det egentlig er noen idé å satse på solenergi her, når vi har mørketid og kulde? Det korte svaret på det spørsmålet er ja. (Kulde er for øvrig en fordel, da solceller produserer mer strøm ved lavere temperaturer.) Hovedgrunnen til at solceller ikke er mer brukt i Nord-Norge er ikke at det er for lite sol, men at vi i lang tid har hatt tilstrekkelig, sikker, og billig strøm fra nettet. Det er god grunn til å frykte at disse tidene er forbi.

I en verden som i økende grad rammes av konsekvensene av klimaendringene, og der det geopolitiske verdensbildet mildt sagt er usikkert, er det på tide å se på lokal energiforsyning — med solenergi eller andre typer teknologier — som en del av vår totalberedskap. For private boliger og nabolag er solceller i stort sett den eneste energiløsningen som lar seg gjennomføre, og den eneste som faktisk kan integreres i bygninger. Kombinert med batterier, enten frittstående eller i elbiler, vil solceller kunne utgjøre et viktig bidrag til energiforsyningen og beredskapen hos privatpersoner og lokalsamfunn.

Denne sommeren var jeg med familien hos min svigerfar i Stockholm. Han er en fremsynt mann, og over gjennomsnittet interessert i energi og miljø. Han har lenge hatt både solceller (som produserer strøm) og solfangere (som produserer varme) på huset sitt. I fjor installerte han i tillegg en batteripakke som gjør at huset hans, som til vanlig er koblet på strømnettet, kan driftes som et frittstående «mikronett» hvis strømnettet er nede. Dette skjedde ved to tilfeller i løpet av en og samme uke i sommer, da ekstreme vinder knakk trær over strømkablene. Disse strømbruddene merket vi ikke noe av, da solcellesystemet og batteribanken sikret kontinuerlig strømforsyning til det at strømnettet var oppe igjen. I mellomtiden kom naboer uten strøm både for å lade mobiltelefoner og hente vann hos oss.

På en god dag på denne tiden av året kan et solcelletak på 50 m2 i Troms produsere fra ca. 20 opptil ca. 45 kWh, avhengig av type tak og type solcellemoduler. Tallene er basert på målinger fra solcellesystemer i våre forskningsprosjekter ved UiT. Huset jeg bor i, en ganske gjennomsnittlig enebolig på Tromsøya, hadde et energiforbruk på omkring 1000 kWh i september, det vil si ca. 33 kWh per dag. Dette var inkludert lading av elbil. Av dette gikk omtrent 40% til oppvarming og varmtvann, og 15% til kjøleskap, internett, og annet elektrisk utstyr. Altså ca. 18 kWh totalt per dag. En mer energieffektiv bolig hadde selvfølgelig hatt et lavere energiforbruk. Selv om ikke et solcelletak ville dekket hele strømforbruket vårt hver dag på denne delen av året, ville det ha vært nok til å holde varmen, lage mat, og lade mobiltelefoner — både til oss og til naboene. Eller å lade bilen for å kjøre til en sikrere plass. I en krisesituasjon ville dette utgjøre en enorm forskjell.

Jeg mener også at vi bør se på solceller som et energieffektiviseringstiltak. Selv om de fleste av oss i Nord-Norge ikke vil kunne bli selvforsynt med solstrøm hele året, vil et solcelleanlegg på taket, kombinert med energilagring, redusere vår belastning på strømnettet betydelig. I forlengelsen vil dette redusere antallet nye kraftverk vi trenger, og hvor mye nytt areal som vil tas i bruk for dette. Nye forskningsresultater fra Meteorologisk institutt og IFE viser at solceller på eksisterende teoretisk sett ville kunne dekke opptil en femtedel av energiforbruket i Norge, uten å ta i bruk urørt areal.

Spørsmålet er hvordan vi skal realisere det store potensialet for lokal strømproduksjon fra solceller som bygningene våre utgjør? Selv om solceller nå er en meget billig og etablert teknologi gjør de lave strømprisene i Nord-Norge at er det fortsatt ikke økonomisk gunstig for privatpersoner å investere i solceller. Den nylig innførte Norgesprisen på strøm motvirker også energieffektiviseringstiltak. Når strømkunder i hele Norge kan være sikre på at de til enhver tid vil ha rimelig strøm, er det liten økonomisk grunn å investere i energieffektivisering, som å etterisolere eller å installere solceller.

Her trenges det sannsynligvis et spekter av virkemidler: bedre økonomisk støtte, andre insentivordninger, og forenkling av prosesser. I Nord-Norge tror jeg at i tillegg at vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag, både hos det offentlige, næringslivet og privatpersoner, om hva solenergi er og hvordan det fungerer.

Og ikke minst må vi begynne å se på lokal energiforsyning ikke bare fra et rent økonomisk perspektiv, men som en del av vår totalberedskap.

Originalartikkel: Solenergi, Solcellepanel | Solenergi er egenberedskap