«Alle» bygg skal oppgraderes.

Norske boligeiere bør forberede seg på å gjennomføre store og kostbare oppgraderinger av boligen.
I over to år har EU arbeidet med det nye bygningsenergidirektivet, døpt «Energy Performance of Buildings Directive», som omhandler energieffektivisering av bolig med mål om å bli et nullutslippssamfunn. Framover er målet om at alle skal redusere sitt energiforbruk.
Nettstedet Energi og Klima melder nå at direktivet omsider er vedtatt. Og det ikke uten dramatikk. Nettstedet skriver at Italia og Ungarn stemte imot den endelige teksten, mens Kroatia, Tsjekkia, Sverige, Slovenia og Polen avstod fra å stemme.
Direktivet vil også gjelde EØS-landene, med andre ord også Norge.
Kan bli dyrt
Det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut for norske boligeiere. Det forteller Carsten Pihl, Huseiernes leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft, til DinSide.
- Regelverket vil gjelde for Norge også, men vi forventer at det blir behandlet parallelt med regjeringenes egne tiltak for energieffektivisering i bygg. Regjeringen har varslet tiltak her for å nå målet om å spare 10 terawattimer strøm i bygg fram til 2030 som de slo fast i sin handlingsplan for energieffektivisering.
Uansett må norske boligeiere tenke mer på energieffektivisering i framtida.
- Det må tas med i oppussingsplaner. Det kan være etterisolering av vegger og tak, utskifting av vinduer og installasjon av varmepumper, forteller han.
Huseierne estimerer at det vil koste mellom 500 000 og 1 million å gjennomføre en full energieffektivisering av en vanlig norsk enebolig fra 1960- eller 1970-tallet, men er tydelig på at det ikke er norske boligeiere som er hovedproblemet når det gjelder utslippskutt og strømforbruk.
Pihl sier til Nettavisen at det er to millioner boliger i Norge som skal oppgraderes, som er 400 om dagen fram til 2050.
- Vi har ikke byråkrati nok til å behandle alle søknader, sier han til nettstedet.
Foreslår økonomiske støtteordninger
Her er det industri, landbruk og transportnæringen som er avhengig av mer strøm framover.
- Derfor har vi i Huseierne en klar forventning om at boligeiere får gode støtteordninger for å energieffektivisere. Det er også forutsatt i EU-direktivet. Vi har spilt inn flere ganger at disse ordningene bør komme på plass så snart som mulig, slik at boligeiere vet hvilke regler som gjelder og kan planlegge deretter, sier Pihl.
Huseierne foreslår også momsfritak på isolasjon, dører og vinduer, samt skattefradrag for håndverkertjenester for energieffektivisering og panteordning for vinduer.
- I tillegg må det være gode støtteordninger for de som ikke har råd til å betale, eller som bor sånn til at de aldri får igjen pengene ved salg. Alt dette er også i tråd med støtteordningene som er skissert av EU.
Mål om betydelig reduksjon
Bakgrunnen for de nye energieffektiviseringskravene er å redusere strømforbruket i Europa.
Ifølge EU-kommisjonen står bygg for 40 prosent av EUs energiforbruk og mer enn halvparten av EUs gassforbruk, som i hovedsak går til oppvarming og kjøling, samt oppvarming av vann.
For øyeblikket er 36 prosent av bygg i EU over 50 år gamle og 75 prosent av byggene er energineffektive, og det er det EU nå jobber med å snu.
Målet er en reduksjon av energiforbruket i private boliger med 16 prosent innen 2030 og 20-22 prosent innen 2035.
Et av kravene er at fra 2030 blir solceller på taket påbudt for alle nye boliger, mens det etter 2040 ikke skal være gassfyrte kjeler for oppvarming av hus, skriver Energi og Klima.